Avstemminger

Ryddige voteringer bidrar til mer effektive møter og god forankring av avgjørelser med betydning for organisasjonen.

Som møteleder/ordfører i et møte med et stort antall forslag oppe til votering gjelder det å holde orden i sysakene. Ikke minst er det viktig å være tydelig i informasjon du gir til møtet om hva som skal voteres over, hvordan det skal voteres og når votering startes og avsluttes.

Voteringer ved ulike antall forslag

Når det foreligger ett forslag til vedtak i en sak, bør møtedeltakerne få anledning til å stemme for eller mot dette forslaget. Eksempel:

• «De som støtter forslag til vedtak forholder seg i ro. De som er imot forslag til vedtak viser det ved stemmetegn. Det stemmes…». Stemming avsluttes ved klubbing.

Når det foreligger to forslag til vedtak i en sak, kan det være hensiktsmessig å sette disse to forslagene opp mot hverandre i en innledende votering, før deltakerne får anledning til å stemme for/mot det forslaget som får flest stemmer innledningsvis. Eksempel:

• «De som støtter forslag 1 viser det ved stemmetegn. De som støtter forslag 2 forholder seg i ro. Det stemmes…». Stemming avsluttes ved klubbing.
• Ved endelig votering får deltakerne deretter anledning til å stemme for/mot det forslaget som fikk flest stemmer ved den innledende voteringen, som beskrevet ved ett forslag til vedtak.

Er det tre eller flere forslag til vedtak kan voteringen gjennomføres å ulike måter. I slike avstemminger er det spesielt viktig å tydelig opplyse om hva man voterer over til enhver tid, slik at møtedeltakerne henger med.

Én vanlig måte å gjennomføre voteringen på er å ta opp det mest ytterliggående forslaget først, eventuelt sette dette opp mot det opprinnelige forslaget til vedtak. Om dette faller kan man votere videre over mindre ytterliggående forslag.

Man kan også gjennomføre en innledende votering der det stemmer for/mot de ulike forslagene hver for seg. Deretter kan de to forslagene med flest stemmer settes opp mot hverandre. Eventuelt kan man gi anledning til å stemme for/mot det forslaget som fikk flest stemmer i den innledende voteringen.

Ulike former for flertall

Ved voteringer er det heller ikke nok å passe på at alle forslag blir votert over. Som møteleder må man også sørge for at voteringen foregår i tråd med organisasjonens lover eller vedtekter. Her vil man gjerne finne regler for hva slags type flertall som kreves for at vedtak skal være gyldig, og typen flertall kan variere fra en sak til en annen.

De vanligste flertallsformene er:

Alminnelig flertall: Det forslaget som får støtte fra et flertall (mer enn halvparten) av de avgitte stemmene vinner.

Absolutt flertall: Det forslaget som får støtte av et flertall (mer enn halvparten) av alle de stemmeberettigede vinner.

Kvalifisert flertall: Det forslaget som får støtte av et på forhånd tallfestet flertall vinner, eksempelvis 2/3 eller 3/4 av stemmene eller de stemmeberettigede. Denne typen flertall kreves gjerne i saker som er av spesielt stor betydning for organisasjonen, eksempelvis vedtektsendringer eller sammenslåing/nedlegging.

Simpelt (relativt) flertall: Det forslaget som får flest stemmer vinner.