Hva er grønn vekst?

Allerede 29. juni 2019 hadde menneskeheten brukt opp naturens 2019-budsjett for hva økosystemene klarer å produsere på et år. Det betyr at vi bruker naturressursene 1,75 ganger så raskt som økosystemene klarer å regenere ressursene.

Hadde alle mennesker i hele verden levd som en amerikaner ville vi trengt 5 jordkloder i året for å få det til å gå opp. Vi nordmenn er ikke så veldig mye bedre. Hadde alle levd som oss, ville vi ha brukt opp budsjettet 18. april.

Det finnes land som lever under budsjettet. Dette er land som vi gjerne kjenner som fattige, mindre utviklede land. Om alle mennesker levde slik de gjør i India, ville vi bare behøvd 0,7 kloder i året.

Må vi slutte å vokse?

Vekst, og økonomisk vekst spesielt, er positivt ladede ord som helst brukes til å beskrive suksess. Må vi da virkelig bremse økonomisk vekst for å redde kloden?

Kanskje ikke. Noen er nok mer villig enn andre til å trappe ned forbruket, flytte til skogs og skru av strømmen enn andre, men det vil nok falle veldig tungt for en del av oss. Det er større sjans for å lykkes om vi omdefinerer hva vekst egentlig er.

Fra grå til grønn vekst

Vi er vant til å måle fremgang og produktivitetsvekst i hvor raskt eller billig vi klarer å lage ting. Raskere er bedre, billigere er bedre. Dette har ledet oss dit vi er i dag, på godt og vondt. Det har også økt vårt miljømessige fotavtrykk.

Dersom vi skal fortsette å vokse, må vi også begynne å bruke ressursene våre mer effektivt. Vi må slutte å sløse.

Grønn vekst er en type vekst hvor vi reduserer det klima- og miljømessige avtrykket, samtidig som vi vokser.

Ressursene må brukes mer effektivt

For å si noe om hvorvidt veksten vi opplever er grå eller grønn, kan det være greit med en måleenhet.

Stoknes og Rockström har definert grønn vekst som er situasjon der forbedringen i ressursproduktiviten er større enn økningen i produsert verdi.

Ressursproduktivitet kan måles som hvor mye verdi du skaper av det du produserer. Dette kan for eksempel være kroner per klimagassutsslipp. Økningen i produsert verdi kan måles i veksten i bruttonasjonalprodukt.

Med andre ord kan vi si at vi har grønn vekst når økonomien vokser og utslippene går ned.

Dersom vi skal nå målene i Parisavtalen har forskere kommet frem til at vi må ha årlig forbedring av ressursproduktiviteten på 5 prosent årlig.

Hvordan er ståa i jordbruket?

Statistisk sentralbyrå beregner årlig utslippsintensitet i norsk økonomi. Utslippsintensiteten beregnes ved å fordele en nærings utslipp på næringens bruttoprodukt, akkurat slik definisjonene av ressursproduktivitet over tilsier.

Figuren under viser utviklingen av utslipp av CO2-ekvivalenter pr norske kroner fra jordbruk, jakt og viltstell fra 1990 til i dag. Det er så langt tilbake vi har statistikk for utslippsintensitet. Figuren viser også hvilken utvikling karbonintensiteten måtte hatt for å nå et mål om 5 prosent årlig forbedring.

Vi kan se at jordbrukets utslippsintensitet er relativt høy. I 1990 lå utslippsintensiteten på 508 tonn CO2-ekvivalenter pr million kroner skapt i verdi. I 2017 var utslippsintensiteten på 367 tonn CO2-ekvivalenter pr million kroner skapt i verdi. Dette er en nedgang på 28 prosent totalt over hele perioden. Likevel ser vi at reduksjonen er langt fra målet om 5 prosent årlig reduksjon.

Hvor kommer utslippene fra?

Jordbruket er en næring hvor store deler av utslippene kommer fra husdyrproduksjon. Utslippene er i stor grad knyttet til biologiske prosesser i husdyr, gjødsel og jord. Disse utslippene beregnes ut fra sjablongmessige verdier som oppdateres med forskjellig intervall.

Utslipp fra husdyr beregnes ut fra en modell som inneholder variabler som melkeytelse, kraftfôrandel, slaktealder, levealder og slaktevekt. Utslipp fra kilder som gjødsel og dyrket jord er basert på areal og husdyrtall. Noen faktorer er standardvariabler fra IPCC, mens andre er tilpasset nasjonale forhold.

Omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket kommer fra utslipp av metan gjennom fordøyelsen til husdyr (Aasestad, Høie, Sandmo, & Thovsen, 2016).

Hvordan er ståa i næringsmiddelindustrien?

Næringsmiddelindustrien har en vesentlig lavere utslippsintensitet enn jordbruket, og for nærings-, drikkevare og tobakksindustrien, har det vært en tydeligere utvikling mot lavere klimagassutslipp per verdiskaping.

Selv om næringsmiddelindustrien ikke har levert en forbedring av utslippsintensiteten på 5 prosent årlig siden 1990, ser vi at utviklingen ligger nærmere dette målet enn det utviklingen i jordbruket gjør.

Et lite varsko om bruk av statistikk

Selv om verken jordbruket eller næringsmiddelindustrien kan sies å ha grønn vekst etter disse kriteriene, er det vært å være oppmerksom på at det er mye gøy man kan gjøre med statistikk.

Grafene over viser statistikk så langt tilbake i tid som det finnes statistikk for. Hadde vi derimot sett på perioden fra 2003 til 2017, ville vi derimot finne at jordbruket i perioder har forbedret seg i en takt som er på nivå med det som trengs for å nå målene i Parisavtalen. De siste årene har det derimot flatet litt ut.

Hensikten med å vise denne grafen er å si at valg av tidsperiode har noe å si når vi måler historisk suksess. Det viktigste fremover er derimot å jobbe mot en kontinuerlig forbedring i årene som kommer – og ikke la fortiden være en begrensning for fremtiden.

Kilder:

Stoknes, P. E., & Rockström, J. (2018). Redefining green growth within planetary boundaries. Energy Research & Social Science, 44, 41-49.

Aasestad, K., Høie, H., Sandmo, T., & Thovsen, K. B. (2016). Utslipp til luft av klimagasser fordelt på kommune – Dokumentasjon av metode og resultater. Statistisk sentralbyrå,(Notater 2016/4).

Statistisk sentralbyrå. (2019a). 09288: Klimagasser fra norsk økonomisk aktivitet, etter næring, år, statistikkvariabel og komponent.

Statistisk sentralbyrå. (2019b). 09298: Utslippsintensitet for klimagasser, etter komponent, år, næring og statistikkvariabel.

Lillekvelland, H. (2019) Grønn vekst og konkurransekraft i jordbruket og matindustrien