Nettvett for tillitsvalgte

Er du på sosiale medier først og fremst for å kommunisere med nære venner og familie? Ønsker du å fremme meningene dine, delta i debatter og kommunisere med andre i organisasjonen din? Eller vil du – som de fleste andre – gjøre begge deler?

Som tillitsvalgt et det viktig å huske på at du aldri er «bare» privatperson. De som har valgt deg har gitt deg tillit. Med det følger forventninger til jobben du gjør – og til din dømmekraft og vurderingsevne.

Tillitsvalgtsrollen innebærer at du er en rollemodell for andre. Medlemmer, eiere, ansatte og utenforstående vil, i større eller mindre grad, assosiere deg og dine ytringer med organisasjonen du representerer.

Hvordan blir innholdet du deler oppfattet av andre?

Å dele tanker, erfaringer og bilder fra hverdagen som bonde i sosiale medier er hyggelig. Samtidig er det også her verdt å huske på at du representerer ei næring, og at utenforstående – uten innblikk og kjennskap til matproduksjon – kan oppleve det du deler annerledes enn det du selv gjør.

Kort sagt er det viktig at du som tillitsvalgt har en bevisst holdning til hvordan du ønsker å framstille deg selv på nett. Under har vi samlet 4 tips til bedre nettvett.

1. Tenk deg om 2 ganger

Første tips er muligens åpenbart. Allikevel finnes det nok eksempler på at dette ikke er like åpenbart for alle. Før du poster, deler, liker, kommenterer eller på annet vis engasjerer deg i sosiale medier, kommentarfelt på nettaviser og lignende: tenk deg om!

Hvem kan lese det du skriver? Hvordan kan du bli tolket? Det skader heller ikke å ta en liten pause fra debatter eller kommentarfelt som opprører eller provoserer deg før du agerer – snarere tvert imot.

2. Klikk med kritisk blikk

Alt som deles på nettet trenger ikke være sant eller trygt, selv om det blir delt av en venn du stoler på. Vurder alltid avsender/kilde, eventuell lenkeadresse, publiseringsdato og innleggets kvalitet og troverdighet før du engasjerer deg i innholdet gjennom å klikke, like, dele eller kommentere.

Dette er først og fremst viktig for å unngå å dele usann informasjon. I enkelte tilfeller kan det også være virus i vedlegg og lenker dine kontakter sender des, som du kan spre videre ved å åpne/trykke på lenken.

3. Vær så sikker du kan

De fleste sosiale medier gir deg muligheten til å begrense hva du deler med hvem – til en viss grad. Eksempelvis kan du på Facebook velge «publikum» på hvert enkelt innlegg du poster, enten fra forhåndsinnstilte kategorier eller ved å sette et egendefinert publikum. Det er også mulig å opprette lukkede og hemmelige grupper der medlemmer må godkjennes for å få innsyn i innholdet som deles.

Husk allikevel at slike begrensninger aldri er helt sikre. For å opprette en konto i sosiale medier må du akseptere mediets brukevilkår, og som hovedregel innebærer disse å gi fra seg rettigheter til innholdet du deler. Andre kan også dele ditt innhold videre, for eksempel ved å ta en skjermdump – til tross for at du selv har begrenset egne delingsinnstillinger.

4. Ansvaret er ditt

Folkeskikk og sunt bondevett er godt å ha med seg når man navigerer i landskapet av nye medier.

Husk at selv om brukervilkår innebærer å gi fra seg rettigheter, er det fortsatt du som står ansvarlig for det du velger å dele. Det innebærer blant annet at du må ha tillatelse til å legge ut bilder og informasjon om andre. I tillegg er det selvsagt slik at straffbare ytringer er straffbare også på nett.

Før man trykker på post-knappen kan du gjerne stille deg selv følgende kontrollspørsmål:

• Er dette noe jeg ville være komfortabel med å si til denne personen ansikt til ansikt?
• Er dette en ytring jeg ville stått for om den sto på forsida av Aftenposten?

Lykke til!