Samvirke

Rapport (2020): Betydningen til samvirker og stiftelser som eierformer i norsk næringsliv

Samfunnsøkonomisk Analyse ser nærmere på betydningen og omfanget av samvirker i norsk næringsliv. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Samvirkene.

Samfunnsøkonomisk Analyse (2020): Betydningen til samvirker og stiftelser som eierformer i norsk næringsliv

Samvirker karakteriseres ved at de er eid av medlemmer og opprettet for å ivareta medlemmenes langsiktige mål. I noen tilfeller er samvirker opprettet for å sikre leverandørene en langsiktig avsetning av sine varer eller tjenester. I andre tilfeller er medlemmene kunder som ønsker å sikre trygghet for gode og rimelige varer.

Samvirke er et eksempel på en økonomisk sammenslutning med flere mål enn avkastning til investorer. Normalt er samvirker opprettet for å produsere tilnærmet til evig tid. Stiftelser er andre eksempler på økonomiske sammenslutninger med svært langsiktig tidshorisont og med flere mål enn avkastning til investorer.

I dette prosjektet analyseres omfang og betydning av samvirker, stiftelser og lignende økonomiske sammenslutninger i norsk næringsliv.

Det var om lag 1 500 regnskapspliktige foretak som var registrert som samvirker i Norge i 2018. Disse utgjorde om lag 0,5 prosent av alle regnskapspliktige foretak og ca. 2,4 prosent av årsverkene og omsetningen i de regnskapspliktige foretakene samme år, dvs. om lag 39 000 årsverk og 34 mrd. kroner i verdiskaping. Dersom man inkluderer datterselskaper av samvirker er samlet antall årsverk om lag 45 000 og verdiskapingen ca. 42 mrd. kroner. Stiftelser og andre kollektive eierformer sto for om lag 49 000 årsverk og 43 mrd. kroner i verdiskaping i ca. 17 500 regnskapspliktige foretak. Til sammen utgjorde samvirker, stiftelser og andre kollektive eierformer om lag 88 000 årsverk og 77 mrd. kroner i verdiskaping i 2018.

Ifølge ILO er om lag 1 milliard mennesker på verdensbasis involvert i samvirker i en eller annen form (International Labour Organisation, 2015). Videre rapporterer de at samvirkeforetak sysselsetter om lag 100 millioner personer på verdensbasis.

I Norge finnes samvirker i mange næringer, men særlig i jordbruket og tilhørende tjenester, næringsmiddelindustrien, engros- og detaljhandel, barnehager og hjemmehjelp, jf. figur 1. Stiftelser finnes også i deler av  velferdstjenestene, i tillegg til forskning- og utviklingsarbeid. Kollektive eierformer utenom samvirker, som boligbyggelag, finner man blant annet i næringer som har med boligmarkedet å gjøre.

Internasjonal forskning tyder på at foretak som driver som samvirker gjør det relativt bra i nedgangskonjunkturer. Basert på samvirkenes lange tidsperspektiv for egen virksomhet er det rimelig å anta at spesielt samvirker er mer stabile over tid enn alminnelige kommersielle foretak.

Norske data bekrefter ikke uten videre at samvirker er mer stabile enn andre kommersielle virksomheter. Det vil uansett være vanskelig å konkludere om stabilitet skyldtes samvirkenes natur eller kjennetegn ved næringene de tilhører. Både velferdstjenester og næringer tilknyttet matproduksjon og -salg er relativt stabile næringer, noe som vanskeliggjør testing av hvordan kjennetegn ved samvirker påvirker økonomisk adferd. Samme resonnement gjelder for stiftelser.

Et tydelig kjennetegn ved samvirker er at de ikke så lett kan selges eller kjøpes opp. Slik skiller de seg klart fra alminnelige kommersielle foretak. Samvirker representerer dermed en eiermessig stabilitet i norsk næringsliv. Den eiermessige stabiliteten har også den virkning at samvirker motvirker utenlandsk oppkjøp i de næringene de er til stede i.

Det kan tenkes at virksomheter med langsiktige tidshorisonter også er mer tilbakeholdne med å teste ut nye innovasjoner. Vi finner lite hold for at dette er tilfelle. En indikator på om dette er tilfelle kan være bruken av offentlige innovasjonsrettede virkemidler. Samvirker og stiftelser bruker slike virkemidlene i litt mindre grad enn alminnelige kommersielle foretak. Men samvirker har hatt om lag samme vekst i bruken av offentlige  virkemidler for innovasjon og næringsrettet forskning som alminnelige kommersielle foretak i perioden 2002-2017. Ovennevnte data er imidlertid ikke tilstrekkelige til å konkludere med at samvirker innoverer og forsker verken mer eller mindre enn sammenlignbare alminnelige kommersielle foretak.