Slik lager du en kommunikasjonsstrategi

1. MÅL –  Hvorfor skal du ha en kommunikasjonsstrategi?

Enhver strategi må ha et tydelig mål. Det målet finner du oftest med å svare på hvorfor du egentlig ønsker en kommunikasjonsstrategi.

Typiske svar på spørsmålet om hvorfor du trenger en kommunikasjonsstrategi er:

• Vi trenger en nettside
• Vi ønsker flere følgere på Facebook
• Vi må ha en SnapChat-konto

Svarene over er ikke mål, men ulike kommunikasjonstiltak.

Det du må finne ut av er, hvorfor skal du ha en ny webside, flere følgere og en ny SnapChat-konto?

Det folk egentlig ønsker å oppnå er

• Å få flere kunder/brukere/pasienter
• At flere skal kjenne til firmaet/organisasjonen
• At noen skal gjøre noe – som for eksempel at politikerne skal bygge ny vei.

De beste målene er de som er konkrete, målbare og oppnåelige.

Eksempler:

• 20 prosent av Norges befolkning skal ha kjennskap til vår bedrift
• Vi skal øke salget med 30 prosent innen 2030
• Overbevise 20 Stortingspolitikere om at ny fylkesvei er en god idé

Har du et tydelig mål, er de neste spørsmålene mye lettere å svare på.

2. MÅLGRUPPE – Hvem skal du snakke til?

Det andre spørsmålet er: Hvem må du snakke til for å nå målet ditt? Hvem er din målgruppe?

Mange synes det de driver med er så spennende at “alle” er i målgruppa deres. Men, de færreste organisasjoner og bedrifter har råd til å velge seg ut “alle” som målgruppe. Å nå ut med kommunikasjonstiltak er dyrt og krever mye arbeid.

Det lønner seg derfor å velge seg ut en målgruppe som du har tid, kapasitet og ressurser til å snakke til.

Er målet ditt å få bygget en ny fylkesvei, er målgruppa enkel og grei. Det er de politikerne som skal vedta å bygge veien.

Er målet ditt å øke salget med 30 prosent innen 2030, er målgruppa de som er mest sannsynlig til å kjøpe produktene du selger.

3.BUDSKAP – Hva skal du si?

Det tredje spørsmålet handler om hva du skal si for å overbevise målgruppa di. Dette kaller vi for budskap.

Budskapet ditt skal være kort, konsist og det du hele tiden kommer tilbake til. Du kan si budskapet på mange forskjellige måter, med nye argumenter, på nye kanaler, men budskapet skal alltid være det samme.

Eksempel:
Rema 1000: Det enkle er ofte det beste
Norsk Landbrukssamvirke: Norsk landbruk er verdens mest bærekraftige landbruk

Mange bedrifter og organisasjoner glemmer at de har et kjernebudskap, særlig på sosiale medier. Der skal de henge seg på siste trend og spy ut masse ulikt innhold hver dag. Men, hvis du ikke snakker om dine kjernebudskap så er det ingen andre som gjør det. Da er det bedre å ikke si noe som helst.

4. KANALER – Hvor skal du snakke til målgruppa?

Det fjerde spørsmålet handler om hvor du skal nå målgruppa di for å snakke til dem med dine kjernebudskap.

Jo bedre du kjenner målgruppa, jo enklere er det å vite hvor du møter dem.

Et helt åpenbart eksempel er hvis du driver et lokalt firma på Hamar, så er det ikke noe poeng i å ta ut en helsides annonse verken i riksavisa VG eller lokalavisa Porsgrunns Dagblad.

Det lønner seg derfor å gjøre en analyse av målgruppa for å finne ut hvilke kanaler du kan bruke for å nå dem. De mest brukte kanalene er annonsering i tradisjonelle og digitale media og i sosiale medier. Men, det finnes også mange andre alternativer som møter, arrangementer, messer, fysisk reklame, telefon, sms, nyhetsbrev og en mengde andre kanaler.

Sosiale medier

Mange kommunikasjonsfolk bruker sosiale medier, fordi det er billig og du når mange folk.

Nesten “alle” i Norge er på Facebook. Med 80 prosent av hele Norges befolkning som har en Facebook-konto er det derfor mange som velger å bruke det sosiale mediet.

Du kan enten bruke Facebook ved å opprette en gruppe eller side, eller du kan annonsere ved å kjøpe deg plass.

Andre kjente sosiale medier er Instagram, Twitter, LinkedIn, SnapChat og TikTok. Hvilke kanaler du kan benytte deg av, kommer an på målgruppa.

Hvis du skal nå unge kvinner så er det kanskje riktig å benytte seg av Instagram som mange unge kvinner bruker. Men, skal du nå eldre menn så er nok ikke Instagram kanalen for deg.

PR
Mange kommunikasjonsfolk ringer inn til mediene for å få pressen til å skrive og lage reportasjer om dem.

PR-arbeid er tidkrevende og krever mye arbeid, men kan være lønnsomt hvis du lykkes med å få en god omtale i det mediet som målgruppa di benytter seg av.

Før du går i gang med å arbeide med PR må du avklare om du når målgruppa di. Du må rett og slett sjekke om de faktisk leser eller ser på det mediet du vil prøve deg på. Hvis målgruppa di er finansfolk, så lønner det seg å velge Finansavisen eller DN. Skal du nå folk på venstresida i politikken, vil det lønne seg å prøve seg på Klassekampen eller Dagsavisen.

5. MÅLING OG EVALUERING – hvordan vet du om du har lykkes med arbeidet ditt?

Har du konkrete og målbare mål er måling og evaluering en enkel sak.

Det er viktig å følge med på om du når målene underveis i kommunikasjonsarbeidet ditt, slik at du vet om du er på rett vei. Hvis resultatene er dårlige, kan du på et tidlig tidspunkt gjøre endringer og tilpasse arbeidet ditt slik at du når målene dine.