Kommunikasjon
Slik skriver du en god tekst
Det finnes mange forskjellige typer tekster – artikkel, kronikk eller en kort twittermelding. Hver sjanger har sine regler å følge.
Denne guiden tar for seg selve skriveprosessen. Hvis du vil lære mer om ulike sjangre kan du lese her.
Før du begynner å skrive
Før du begynner på teksten din må du svare på to spørsmål:
- Hva skal du si?
- Hvem skal du si det til?
1.Hva skal du si?
Det å ha et bevisst forhold til hva du skal si, hjelper deg med å strukturere teksten din. I kommunikasjonsfaget kaller vi «det du skal si» for et “budskap”.
Et budskap er det leseren skal sitte igjen med etter å ha lest teksten din.
Hver tekst skal bare ha ett budskap, og bare ett. Leseren klarer ikke henge med hvis du sier flere ting på en gang.
Eksempel:
Du vil si: «Norsk kjøttproduksjon er smart for Norge”
Hvis budskapet ditt er “norsk kjøttproduksjon er smart for Norge” så må du kun skrive om temaer knyttet til dette budskapet og ikke begynne å skrive om helt andre ting.
Eksempel:
Du vil ikke si: Norsk kjøttproduksjon er smart for Norge, det er deilig å være norsk i Danmark og norske jordbær er best i verden.
Prøver du å si alt dette i samme tekst, vil leseren falle av. Men, det er lov å spare de andre budskapene til en annen tekst.
SKRIVETIPS: Oppsummer budskapet ditt i èn setning. For hvert avsnitt du skriver, går du tilbake til setningen for å se om du faktisk skriver om budskapet ditt eller om du har skrevet om noe helt annet.
Argumenter
Det å gjenta det samme budskapet nedover hele teksten er ikke en god tekst. Derfor må du velge deg ut noen argumenter som bygger opp under budskapet ditt.
Eksempel:
Norsk kjøttproduksjon er smart for Norge fordi
- Vi må utnytte de gressarealene vi har
- Vi må produsere vår egen mat
- Beitedyra holder kulturlandskapet i hevd.
2.Hvem skriver du denne teksten for?
Det å vite hvem du skriver teksten for hjelper deg med å velge argumenter og hvilket språk, stil og tone du skal skrive teksten i.
I kommunikasjonsfaget kaller vi “hvem du skriver teksten for” for “målgruppe”.
En målgruppe kan være alt fra èn person til mange millioner mennesker.
Ønsker du å overbevise lokalpolitikerne i din kommune at det er veldig lurt med rassikring over veien, så kanskje er målgruppa di bare en håndfull mennesker.
Er du norske helsemyndigheter og ønsker å fortelle hele Norge at de må holde smittevernreglene, er målgruppa di hele Norge.
Valg av argumenter
Ulike målgrupper vil la seg overbevise av ulike argumenter.
Skal du overbevise Høyrepolikere vil du nok bruke helt andre argumenter enn om du skal overbevise noen fra SV. Tenk derfor nøye over hvilke argumenter som vil overbevise målgruppa di.
Språk, stil og tone
Det er også viktig å tenke på at valg av språk, stil og tone er tilpasset målgruppa di. Hvis ikke, når du ikke frem med teksten din, selv om budskapet og argumentene aldri er så gode.
Det mest åpenbare eksempelet, er at det ikke er noen poeng i å skrive en
tekst på norsk hvis målgruppa di snakker kinesisk.
Språk kan være så mangt. Mange forskere og fagfolk tror vanlige folk bruker de samme fagterminologiene som de gjør og ender opp med å skrive en tekst som ingen forstår.
Skal du som melkebonde skrive en tekst til andre melkebønder kan du bruke så mange fagterminologier du bare vil.
Men, skal du nå ut til forbrukere som ikke har vært på en gård siden de gikk på barneskolen, er det ingen som forstår hva “AMS”, “mastitt” og
“sin-periode” betyr. Da må du heller bruke ord som “melkerobot”,
“jurbetennelse” og “periode der kua ikke melker”.
SKRIVETIPS: Velg deg ut en helt konkret representant for målgruppa di og tilpass teksten til vedkommende. Hvis du har valgt deg ut Tante Hilde som representant til målgruppa di, kan du stille kontrollspørsmål: Kommer Tante Hilde til å kjøpe dette argumentet? Skjønner Tante Hilde hva jeg mener med “AMS”?
La skrivingen begynne!
Når du har valgt deg ut et budskap, noen argumenter og en målgruppe, er det i prinsippet bare å skrive i vei.
Men, det er kjekt å vite at det finnes noen regler som det kan lønne seg å følge.
Nesten uansett hvilken type tekst du skal skrive må teksten din inneholde en tittel, en ingress, brødtekst og en avslutning.
Tittel
Tittelen er det første leseren ser, og i løpet av et halvt sekund har han eller hun bestemt seg for om teksten din er verdt å bruke tid på eller ikke.
Tittelen skal oppsummere teksten din slik at leseren forstår hva han eller hun nå skal få lese. Samtidig skal tittelen også fange oppmerksomheten slik at leseren får lyst til å lese teksten.
Tittelen skal bestå av en full setning. Det betyr at den må ha både et subjekt og et verb.
En god tittel klarer både å oppsummere teksten og fange oppmerksomheten. En OK tittel klarer bare å oppsummere teksten. En dårlig tittel klarer bare å fange oppmerksomheten, eller ingen av delene.
Ingress
Ingressen er det aller første avsnittet i teksten. Som tittelen, skal også ingressen oppsummere innholdet, samtidig som den skal pirre leseren til å ville lese videre.
Ingressen bør bestå av en til to setninger og kan gjerne sette budskapet i teksten på spissen. Det kan du gjøre ved å vise til et problem, eller stille et spørsmål. Eller, begge deler.
Du kan også vise til et sitat i ingressen.
Eksempel: Norsk Kjøttproduksjon er mer klimavennlig enn i andre land.
-Det skyldes blant annet den effektive kombikua vår som produserer både melk og kjøtt i samme kropp, sier fagsjef for kjøtt.
Brødtekst
Brødteksten er “selve teksten”.
Som en hovedregel bør brødteksten struktureres etter hvor viktig argumentene dine er – i synkende rekkefølge!
Det viktigste argumentet skal først. Deretter kan du legge frem de mindre viktige argumentene.
Mange gjemmer de viktigste poengene sine helt til sist. Det er dumt, for da risikerer du at leseren har hoppet av teksten din for lenge siden, og har ikke fått med seg hovedpoenget.
For å hjelpe leseren med å komme seg gjennom teksten er det lurt å bryte opp med avsnitt og mellomtitler. En evig lang vegg med tekst kan skremme vettet av de fleste.
Mellomoverskrifter skal som hovedregel hjelpe leseren til å forstå hovedlinjene i teksten ved å lese gjennom mellomoverskriftene.
Sitater
Hvis du skal skrive en artikkel, så vil det ofte være til hjelp for leseren å skrive inn noen sitater. Et sitat er en uttalelse som noen har sagt. Du bør veksle mellom å skrive faktasetninger og sitater slik at det ikke blir altfor mange av etter hverandre.
Eksempel:
Den norske kombinasjonskua Norsk Rødt fe produserer både kjøtt og melk i samme kropp.
-Derfor er dette en mer effektiv ku enn andre, og mer klimavennlig, sier kuekspert Dagros
Avslutning
Det finnes flere måter å avslutte en tekst på. De mest vanlige er:
- Å avslutte teksten slik den begynte
- Oppsummere hva teksten handlet om
- Svare på spørsmålet du stilte i ingressen
- Peke fremover på veien videre
- En tydelig oppfordring eller call to action
- Et sitat fra en du intervjuet
Når du er ferdig med å skrive – les teksten høyt for deg selv
Har du kommet så langt at du anser deg som ferdig med teksten har du gjort et skikkelig stykke arbeid! Men, jobben er ikke helt ferdig enda.
For å være sikker på at teksten er lett å lese og at du har god flyt, lønner det seg å lese det du har skrevet høyt for deg selv. Du finner fort ut om teksten er lett å lese eller om du har brukt lange og vanskelige setninger. Hvis du som kjenner at teksten snubler, kan du vedde på at leseren også vil gjøre det.
Korrektur
En tekst med skrivefeil er vanskelig å lese og tar oppmerksomheten bort fra tekstens tema. Samtidig gir det ikke et bra inntrykk av skribenten! Sørg derfor for å gjøre skikkelig språkvask. Det kan du gjøre ved å kjøre den gjennom et korrekturprogram eller gi teksten til en venn. En venn kan også gi tilbakemeldinger på om innholdet i teksten fungerer.
En fot i bakken – sjekk med målgruppa di
Skriver du til en målgruppe du ikke kjenner så godt, kan det være lurt å spørre noen i målgruppa om de vil lese gjennom teksten for å gi deg tilbakemeldinger. Da finner du fort ut om argumentene funker og om du har brukt riktig språk og tone.
Oppsummering
- Ha en plan med teksten din – velg deg ut et budskap og en målgruppe
- Tilpass argumenter, språk, stil og tone til målgruppa di
- Bruk litt tid på å finne en tittel som er en fullstendig setning, oppsummerer teksten og fanger oppmerksomheten.
- Få hjelp av en venn til å gjøre språkvask og gi tilbakemelding på innholdet i teksten
Hvis du ønsker flere skrivetips eller ønsker kursing i hvordan skrive en god tekst så ta kontakt med Siv Heimdal, fagsjef for digital kommunikasjon i Norsk Landbrukssamvirke.
Lykke til!