Tollvern som bærebjelke i den norske landbruksmodellen

Den norske landbruksmodellen bygger på lange tradisjoner for samarbeid mellom staten og landbruksnæringa i arbeidet for å nå landbrukspolitiske mål. Modellen hviler på fire bærebjelker:

• Hovedavtalen, som regulerer jordbruksforhandlingene
• Tollvernet
• Markedsbalansering
• Juridiske virkemidler

Norge er et rikt land, med et høyt lønnsnivå. Vi betaler mer for varer og tjenester enn i de fleste andre land. Høye produksjonskostnader gjør at også prisen på matvarer blir høyere.

I tillegg har Norge noen utfordrende naturgitte produksjonsvilkår når det kommer til matproduksjon. Bare 3 prosent av landarealet er dyrkbar jord, mye av det dyrkbare arealet ligger slik til at det er vanskelig å drive og vi har en kort vekstsesong.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Meld.St.11 (2016-2017) at det av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge.

Norge er på ingen måte alene om å ha importvern på landbruksvarer. Snarere er dette vanlig for de aller fleste land. Selv de med svært gode forutsetninger for matproduksjon, som Brasil, USA og EU, har et sterkt tollvern for å beskytte egen produksjon.

Hvordan fungerer importvernet?

Toll er det mest sentrale virkemiddelet i importvernet. For å beskytte egen matproduksjon legger man en tollavgift på enkelte importerte matvarer. Tollen skal utjevne kostnadsforskjellene mellom Norge og landene vi importerer fra.

Det norske tollvernet bidrar til å sikre norsk produksjon av matvarer som vi har gode forutsetninger for å produsere selv. Eksempler på slike varer er melk, kjøtt, potet, grønnsaksaker og frukt. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan importere disse varene til Norge.

Varer vi ikke har forutsetninger for å produsere i Norge, slik som kaffe, sukker, ris og en rekke tropiske frukter, kan importeres tollfritt.

I tillegg kan betydelige mengder av ost, kjøtt og en rekke andre produkter importeres uten toll innenfor tollfrie kvoter. Mange matvarer, særlig frukt og grønnsaker, importeres uten toll eller med reduserte tollsatser utenfor den norske sesongen.

Dessuten er svært lave tollsatser på en rekke andre matvarer, særlig industrielt bearbeide produkter slik som bakevarer, yoghurt, pizza, supper, sauser med mer.

Cirka 50 prosent av alle typer landbruksvarer (del varelinjer i tolltariffen) importeres tollfritt til Norge. Tilsvarende tall for EU er cirka 30 prosent.

I tillegg til tollavgifter består importvernet av ulike krav til helse, miljø, smittefare samt ulike kvalitetsstandarder, siden dette har betydning for hva som kan og ikke kan importeres.

Tollfritak for de minst utviklede landene (MUL)

De maksimale tollsatsene Norge kan benytte er bestemt i General Agreement on Tariffs and Trade (den gjeldende WTO-avtalen).

Norge har, som mange andre industriland, en preferanseordning for utviklingsland. Denne kalles Generalised System of Preferences.

Gjennom GSP-ordningen gir Norge lavere toll til utviklingsland for å bedre disse landenes markedsadgang. Ordningen gjelder nå for rundt 90 land.

De minst utviklede landene (MUL-land) har fri markedsadgang for alle produkter til Norge. Selv om MUL-land får nulltoll for sine varer er importen fra disse landene fremdeles veldig lav. Bare 1 prosent av den norske importen kommer fra de fattigste 64 landene.

Hva er forskjellen på kronetoll og prosenttoll?

Norge kan regne tollavgifter på to måter, enten i kroner eller i en fast prosentandel av varekostnaden. Se videoen under for å lære forskjellen:

I følge regelverket til Verdens Handelsorganisasjon (WTO) står Norge fritt til å velge mellom dem.

Kronetoll har ofte blitt valgt fordi det gir mest stabilitet i innenlandske priser. En prosenttoll varierer i henhold til prisvariasjoner på det internasjonale markedet, noe som gir mer ustabile priser.

Hvordan fungerer kvotesystemet?

Tollkvoter åpner for import til reduserte tollsatser innenfor definerte mengder. Enkelte kvoter er tollfrie, mens andre har lave tollsatser.

EU har for eksempel betydelige tollfrie kvoter for ost til det norske markedet.

I 2017 ble det etter forhandlinger om EØS-avtalens artikkel 19 (om handel med landbruksprodukter) besluttet å øke kvoten fra 7200 tonn til 8400 tonn. EU har også tollfrie kvoter for blant annet kjøtt, frukt, grønnsaker, bær og poteter til det norske markedet.

Hvor sterkt er det norske importvernet?

Importen i Norge dekker over 50 prosent av maten vi spiser. I praksis er det norske tollvernet kraftig svekket.

I 2016 ble det importert 4,85 millioner tonn landbruksvarer til en verdi av 62 milliarder kroner til Norge. I perioden 2011-2016 har verdien av landbruksvarene som har blitt importert økt med 37 prosent.

Hva er skjermingsstøtte?

Prisdifferansen mellom prisen man kan ta for en vare i det norske markedet og verdensmarkedsprisen for den samme varen kalles skjermingsstøtte. Når man ser på den totale verdien av offentlig støtte til jordbruket er ofte skjermingsstøtten regnet med.

Skjermingsstøtten kan variere fra år til år, med endringer i verdensmarkedspriser og valutasvingninger.

Skjermingsstøtten er forankret i Tolloven og Loven om innførsle- og utførsleregulering, samt i tilhørende forskrifter. Derfor er ikke tollvernet en del av de årlige jordbruksforhandlingene. Tollvernet har allikevel stor betydning for forhandlingene, fordi det avgjør hva slags handlingsrom man til å øke målprisene.

Norsk landbruk vs. billig import

Det at importen øker så kraftig er et tegn på at det norske tollvernet er under press.

Norge er nødt til å forholde seg til internasjonale regelverk gjennom WTO og EØS som legger begrensninger for våre muligheter til å styrke tollvernet. I tillegg er Norge involvert i flere forhandlinger om bilaterale handelsavtaler med ulike land. I slike handelsavtaler gir Norge gjerne ytterligere tollreduksjoner utover forpliktelsene i WTO.

Samtidig er vi avhengige av tollavgifter for fortsatt å beskytte den norske landbruksnæringen. Norge blir en stadig åpnere økonomi, og resultatet er blant annet at flere norske landbruksvarer opplever en stadig tøffere konkurranse mot billige varer fra utlandet.

Kilder:

• Bunger, A. & Tufte, T. (2016). Den norske landbruksmodellen. AgriAnalyse.
• Mittenzwei, K. & Svennerud, M. (2010). Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
• Tolldirektoratet (2018). GSP – handel med u-land. Hentet fra toll.no.